Greske bønder i Kavala frykter at nye energirørledninger som skal gjøre Europa mer uavhengig av russisk gass, vil ødelegge hele regionen.
Klokka ni er sola allerede høyt oppe på himmelen i Kavala i Hellas. Et 40-talls bønder venter i skyggen av noen høye valnøttrær. Det er en ladet stillhet, stillheten før noe skal skje. På denne tiden av dagen jobber vanligvis bøndene med avlingene sine, men i dag har de en viktigere jobb å gjøre. Overfor dem står 15 arbeidere lent mot en gammel traktor. Ikledd gule og røde vester, vernehjelmer på hodene og med spadene klare venter de på å kunne fortsette arbeidet sitt.
Tidlig på morgenkvisten ble de stoppet av bøndene som krevde å se en bygningstillatelse. Et papir som gir arbeiderne rett til å legge ned rør fra den transadriatiske rørledningen under åkrene til bøndene. "Dere får ikke lov!" roper Themis Kalpakidis, lederen for landbruksforeningen, som nå står foran inngangen til kornåkeren.
Vi kjemper ikke bare for vår egen skyld, men for hele samfunnet vårt.
Bøndene og arbeiderne krangler om noe som ennå ikke finnes: den transadriatiske rørledningen som skal transportere naturgass fra et gassfelt i Aserbajdsjan til Europa. Det som skal åpne for flere energikilder til europeerne fra 2020, er like ved å bli en slåsskamp i den glitrende morgensola i regionen Kavala i Hellas. Arbeiderne og bøndene lener seg over panseret til en hvit jeep med sammenbitte tenner. Bøndene leser skeptisk gjennom dokumentene som arbeiderne har lagt fram. Helt til den ene arbeideren i sin irritasjon bretter sammen utbyggingsplanen og bærer plaststolene og måleinstrumentene tilbake inn i jeepen.
I dag har bøndene vunnet, men kampen om rørledningen er på ingen måte avgjort.
Tre dager tidligere sitter biogass-bonden Themis Kalpakidis i den blå traktoren sin og pløyer opp lange spor i en åker. For noen uker siden blomstret rapsen lysegult, men nå er jorda dekt av mørkebrun gjødsel. "Jeg har trivdes i åkeren helt siden jeg var liten", sier Kalpakidis. "Vi elsker landet vårt og kjemper mot rørledningen fordi vi frykter at den vil ødelegge regionen vår."
I fem år nå har han kjempet denne ujevne kampen.
Vinduene er et skjold mot den sterke stanken. Han tørker bort svetteperlene på panna med bakhånda. Fingrene som griper rattet er nedslitte, huden er ru. Kalpakidis (51) med sitt solbrune ansikt, grå hår og tredagersskjegg, åpner et kart på smarttelefonen sin. En rosa strek krysser den mørkegrønne skjermen, som Kalpakidis gjerne skulle ha slettet. Det er den planlagte ruten for rørledningen, et transnasjonalt infrastrukturprosjekt med blant andre britiske BP og SOCAR, Aserbajdsjans statlige oljeselskap involvert.
"The transadriatic pipeline" (TAP), referer ikke bare til selve rørledningen, det er også navnet på selskapet som er ansvarlig for gjennomføringen av prosjektet.
"Vi kjemper ikke bare for vår egen skyld, men for hele samfunnet vårt, for barna våre", sier bonden.