I Thessaloniki tok arbeiderne over fabrikken de jobbet på i 2011 og har siden da styrt produksjonen selv. Til tross for utfordringer jobber de der fortsatt - og nå krever de mer: en lov som gjør den selvstendige driften lovlig, slik tilfellet er i andre land.
Tjukk sigarettrøyk samler seg i strålene fra neonlysene og får minuttene til å gå enda saktere. I den steinbelagte korridoren i andre etasje av tinghuset i Thessaloniki, venter et trettitalls arbeidere og støttespillere. Lenger kommer de ikke; sju politibetjenter blokkerer veien.
Det er fredag, klokka er elleve. Egentlig skulle arbeiderne vært i fabrikken og produsert såpe i dag. Men i dag har de en viktigere oppgave å ta for seg: Å redde fabrikken. De vil kjempe mot at fabrikken blir tvangssolgt, slik at de kan bevare det de har bygd opp de siste årene - et prosjekt som skulle gi håp til store deler av den greske befolkningen.
Da blir spørsmålet hvordan vi skal kaste ut den nye fabrikkeieren.
Alekos Sideridis har armene i kors og blikket mot døra i enden av gangen. Bak den kan framtida til arbeiderne bli avgjort når som helst. Potensielle kjøpere av fabrikken kan registrere seg på en liste. 51 år gamle Sideridis har tjukke øyenbryn som får han til å se enda mer alvorlig ut.
Hva hvis de finner en kjøper?
"Da begynner en ny kamp", konstaterer Sideridis.
"Da blir spørsmålet hvordan vi skal kaste ut den nye fabrikkeieren. Fra dag én har vi sagt klart ifra om at den som våger å ta det neste steget, får oss med på kjøpet."
24 timer før avtalen i retten bøter arbeidsrutinene på engstelsen. Sideridis holder en jernstang i hånda si. Med store, sveipende bevegelser rører han i den hvite såpemassen, som står i et 90 grader varmt vannbad. Dampen stiger mot ansiktet hans. Han rører til såpekornene smelter til en kremete masse.
"Det var ikke de konservative som sviktet oss; det var venstresida"
Så bærer han den tunge baljen sammen med kollegaen Anagnostou til en enda større beholder og heller den varme væsken sakte inn i den. Den sterke lukta av høykonsentrert såpe fyller nesa. På overflaten av væsken danner det seg et lag av skum. På slutten av dagen vil dette bli til 400 kilogram oppvaskmiddel.
Alekos Sideridis er kledd i en svart genser, en mørkeblå dongeribukse og svarte joggesko. Brillene er hektet i kragen. Dette kunne vært Alekos en tur på butikken. Til tross for hva de gule skiltene på veggene skulle ha det til, bruker ingen arbeidstøy her. Piper og kabler stikker ut av de udekte veggene. I hjørnene er hyller med ingredienser, og ved siden av dem står det noen blå tønner som de ansatte vil trenge senere. Alt er dekt av et tynt, hvitt lag av støv.